Archive for Pastorens hjørne
Nytt år! Samme muligheter!
Posted by: | Comments
Mange av oss lager store forsett for 2012. Vi skal trene mer, gå ned i vekt, yte mer på jobb, fokusere mer på familien eller andre store eller små forsett. Jeg hører liksom tonene fra Prøysens vise klinge i bakhodet; ”Du skal få en dag i mårå, som rein og ubrukt står. Med blanke ark og fargestifter tel.”
Om du er litt sånn som meg, så er det ikke alltid vi klare å følge opp disse forsettene. Det forekommer langt oftere at jeg ikke klarer det. Det nye året representerer egentlig ikke nye muligheter. Det handler om at vi nå har en blank kalender som gjør at vi kan nullstille oss og igjen fokusere på noen av de samme mulighetene som vi hadde i 2011.
Prosess er bedre enn skippertak!
Jeg jobber best på inspirasjon, og aller best under press. Dette er en stor utfordring for meg. Jeg vet at jeg ikke trenger å finne opp spenstige nye forsett, jeg har mange gamle som jeg kan børste støvet av og gå på med friskt mot. Jeg har de samme mulighetene som i 2011, kanskje jeg skal fokusere på å gjøre noe av det som jeg begynte på i 2011, enda bedre i 2012.
Jeg liker best å jobbe med ting som har en endelig dato og et endelig mål. Det er liksom ikke så spennende med de vante pågående prosessene som trenger å løftes opp og vedlikeholdes for å beholde sitt moment. Likefullt vet jeg at det er nok dette som er det viktigste. Skippertaket kan motivere oss for en kort tid, men det skaper ikke modning. Det er akkurat som med slankekurer, de er kjempemotiverende fordi du får umiddelbare og synlige resultater. På lang sikt er det vanligste resultatet at du får tilbake kiloene du mistet pluss et par bonuskilo når du går over i hverdagsrytmen igjen.
Prosess er bedre enn skippertak fordi den oftere tar tak i roten på problemet og jobber strategisk og langsiktig med endring. For å bruke slankebildet igjen; den beste slankekur er å få sunnere vaner. Så da er spørsmålet: Hvilke av dine muligheter og forsett skal du børste støvet av?
Gud er den samme i 2012 som han var i 2011.
- Han elsker oss fortsatt og han ønsker like mye at vi skal leve enda tettere på ham og blir formet av Den Hellige Ånd, slik at vi bli mer lik Jesus.
- Han ønsker like sterkt at de som ikke kjente Ham og Hans grenseløse kjærlighet skal få oppleve denne.
- Han ønsker like sterkt av vi kristne skal få større omsorg og kjærlighet til hverandre.
- Han ønsker like sterkt av vi skal fokusere på at barn og ungdom, i og utenfor våre menigheter, skal få bli disipler av ham.
Gud er konstant! Vi er underveis!
Gud forandrer seg ikke, han er evig. Vi er underveis og i forandring. Dette er samspill mellom oss selv, våre omgivelser og Guds verk i våre liv. Samtidig er du og jeg stort sett de samme i 2012 som vi var i 2011. Vi har mange av de samme bekymringer, utfordringer og lengsler, selv om vi beveger oss inn i et nytt år. Du har de samme mulighetene. Som menigheter har vi de samme mulighetene. Guds nåde er også den samme og det er den som gir oss muligheten til å forandre oss selv og våre fellesskap. Oppdraget vi som kristne har fått er det samme som for tidligere år :
”Gjør alle folkeslag (eller: alle slags folk) til disipler”.
Om du ennå ikke har opplevd å få oppleve og motta Guds nåde som gis gjennom troen på Jesus Kristus, så er dette det største og viktigste valget du kan ta i begynnelse av et nytt år. For alle oss om allerede har mottatt Guds nåde er utfordringen denne: Grip muligheten til å sette i gang gode prosesser både i eget liv og menighetsfellesskapet du er en del av. Mulighetene er de samme, Bibelen omtaler dette som ferdiglagte gjerninger, og Guds nåde er nok for å føre oss inn i og lede oss gjennom disse.
Jeg ønsker dere alle et riktig godt og velsignet nytt år!
Dag Eivind
Jesus kommer!
Posted by: | Comments
Vi har akkurat gått inn i desember måned og mine to små jenter er ekstra utålmodige når de våkner om morgenen. Det er et spørsmål av brennende viktighet som må besvares fort: Hva er det i kalenderen i dag? De har fått med seg at vi venter på julen og vi prøver etter beste evne å forklare at det er mer enn kalenderluker og julegaver det handler om. Vi venter på Jesu fødsel.
En av kirkeårets tekster for tredje søndag i advent er følgende:
Jakobs brev 5:7-8
Vær da tålmodige, brødre, inntil Herren kommer! En bonde venter på jordens dyrebare grøde; han må ha tålmodighet til både høstregnet og vårregnet har falt. Så må også dere være tålmodige og ved godt mot, for Herrens komme er nær.
Verden ventet på en frelser
Jødene hadde også en forventning om at Messias skulle komme å sette dem fri fra deres politiske fangenskap. I det gamle testamentet er det mange profetier om Messias som det er ganske lett å forstå politisk. Det er kanskje ikke så rart at de færreste trodde at en gutt som ble født i en stall og en profet som døde på et kors kunne være Messias, frelserkongen.
Bibelen forteller også at en verden i mørke ventet på et himmelsk lys. Dette lyset som viste oss Guds person og hans kjærlighet, født i en enkel stall på Betlehems marker var Messias. Jesusbarnet var den frelseren som verden ventet på.
Kirken lever i en konstant adventstid
Det har gått snart to tusen år siden Jesus vandret på jorden. Vi feirer adventen og julehøytiden hvert år. Høytiden minner oss ikke bare på noe som skjedde en gang i fordums tid. Det er også en høytid der vi ser fremover. I Jakobs brev oppmuntres vi til å vente med tålmodighet. Jesus har sagt at han vil komme igjen. Jesus, Messias, det himmelske lyset vil igjen sette sine ben på vår jord.
Paulus og de første kristne gav klart uttrykk for at de forventet Jesu snare gjenkomst. En ting er sikkert. Vi er nærmere denne dagen enn det de var. Som bonden venter på den dyrebare grøde, kan vi lengte etter himmelen og den evighet som Jesus sikret oss når han døde for oss og stod opp igjen.
Derfor lever alle kristne, Kirken, i en konstant adventstid. Vi minnes hva Gud gjorde for oss når han sendte sin sønn og gav ham som en soning for all verdens synd og mørke. Vi kan glede oss over hans nåde og hans gaver hver eneste dag. Samtidig vet vi at den største gaven, det evige livet, ennå er i vente. Jesus kommer snart!
Ha en velsignet julehøytid!
Dag Eivind
Hvorfor trenger vi kirken?
Posted by: | Comments
Når vi hører ordet kirke vil vi assosiere ulikt. Mange får nok et bilde av en katedral i stein eller en vakker hvitmalt trebygning med et tårn. Noen vil tenke på ulike begivenheter som kan variere fra glede til sorg. Gode minner om dagen en ble gift, eller minner om når en fulgte en av sine kjente eller kjære til sitt siste jordiske hvilested. For noen er kirken en viktig del av hele livet, for andre har den liten eller ingen betydning.
Andre igjen forbinder kirken mer med holdninger og tankegods. For noen er dette tankegodset viktig og verdifullt og gir mening og retning i hverdagen. For andre representerer det samme tankegodset et gufs fra fortiden av pietisme og intoleranse. Har dette ordet kirke utspilt sin rolle i vår moderne tid, eller trenger vi den fortsatt?
Bygning eller fellesskap?
For den som er en del av en kristen kirke, og har det som et forankringspunkt i livet, er kirken ikke en bygning, men et fellesskap. Det finnes mange kristne i andre deler av verden som ikke har lov til å organisere seg eller bygge kirkebygg. Like fullt finnes det voksende og dynamiske kirker i disse områdene. Det er nemlig fellesskapet av alle som tror på Jesus som sin og verdens frelser, som utgjør kirken. Kirken er mer enn en bygning og det er mer enn en organisasjon, det er et levende fellesskap med en levende Gud.
Kirkens grunnlag
Mange har opplevd skyggesidene av organisert religion. Kristendommen er ikke noe unntak her, heller ikke i Norge. Min påstand er at denne skyggesiden ikke er et uttrykk for hva kirken faktisk er. Enhver organisasjon og institusjon kan bli korrupt og miste sin hensikt underveis. Jesus utfordrer disiplene sine på hvem de sier at han er:
Matteus 16:16-18
Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.»
Jesus bekrefter at det er bekjennelse av Ham som Messias, den levende Guds Sønn, som er fundamentet. Ikke bare for den kristne troen, den er også klippen han vil bygge sin kirke på. Kirkens grunnlag ligger i at det er fellesskapet av de som følger den oppstandne Jesus Kristus som sin Herre og frelser.
Kirkens oppdrag er å gjør Jesus synlig for andre
Bibelen kaller også kirken for Jesu kropp på jorden. Kirkens oppdrag ligger ikke primært i å lære folket visse dogmer, å være en kulturformidler eller å være en politisk maktfaktor. Det handler om å være Jesu utstrakte hender til en verden som trenger ham.
Jesus selv sier at det er to enkle bud som oppsummerer hele loven og profetene i det gamle testamentet. Du skal elske Herren din Gud og du skal elske din neste som deg selv. Dette ligner ikke på pietisme eller religiøs fanatisme, det handler om nestekjærlighet, det gjenspeiler måten Jesus var på når han levde her på Jorden.
Så hvorfor trenger vi kirken? Svaret er for min del enkelt; for at Jesus skal bli synlig for mennesker i dag.
Det er min bønn og lengsel at dette må bli virkeligheten for Sandnes Baptistmenighet og alle kristne, som i fellesskap utgjør Kirken i Norge.
